Ashley-Booth-pictogram2011.jpg

Pictogram-me: Visualisering av en vanskelig hverdag

Hvordan kan en piktogrammatisk undersøkelse av ulike opplevelser og oppfatninger bidra til refleksjon om hva det betyr å være menneske i en vanskelig hverdag? Dette er grunnspørsmålet i det kunstneriske utviklingsprosjektet som professor Ashley Booth ved Kunst- og designhøgskolen i Bergen leder.

Finansiering: Program for kunstnerisk utviklingsarbeid og KHiB
Varighet: 2010-2014
Prosjekt leder: Ashley Booth, professor i design ved Kunst- og designhøgskolen i Bergen, KHiB

Deltakere
- Asley Booth, professor i design ved Kunst- og designhøgskolen i Bergen (prosjekt leder)
- Linda Lien, førsteamanuensis i design ved Kuns- og designthøgskolen i Bergen
- Reidar Holtskog, professor ved Kunsthøgskolen i Oslo
- Mosse Sjastaad, førsteamanuensis i interaksjonsdesign ved Arkitekt- og designhøgskolen i Oslo
- Thomas Hylland Eriksen, professor i sosialantropolog ved Universitetet i Oslo
- Anderas Wiese, mediekommentator og språkekspert i Dagbladet

Definisjon av piktogram
Piktogrammer er per definisjon enkle tegn som formidler informasjon uanstrengt. Vi er omgitt av tusenvis av piktogrammer hver dag - som det imøtekommende paret på offentlige toalettdører, på mobiltelefoner, datamaskiner, værkart og trafikkskilt for å informere og advare eller noen ganger bare for å pryde. Opprinnelig ble piktogrammer utviklet som et språk uten ord, og de visuelle fremstillingene av fakta og statistikk kunne gjøre informasjonen tilgjengelig for alle, også analfabeter og de med lesevansker. Et av grunnspørsmålene som prosjektet utforsker er: Kan piktogrammer fortelle oss nye historier om oss selv?

Prosjektet «Pictogram-me» eksperimenterer med og utforsker mulighetene for å bruke piktogrammer, som normalt er akseptert som enkle og lite fleksible visuelle meldinger, til å uttrykke kompliserte budskap og filosofiske betraktninger. Målet er å utvikle piktogrammer som endrer begreper, og utfordrer holdninger, i en sosial og politisk kontekst, der humor og skarpe visuelle kommentarer er viktige redskaper.

Problemstillinger 
• Hvordan kan piktogrammer brukes til å uttrykke abstraksjoner, forskjeller i grad, nyanser i definisjoner og filosofiske begreper?
• Hvordan kan enkle visuelle symboler oppfordre til empati?
• Hvordan kan et piktogrammatisk språk berikes av ord og uttrykk?
• Hvilke metoder kan brukes eller utvikles for å best komme i kontakt med de vanskeligstilte og deres historier?
• Hvordan kan interaktivitet konstruere nye visuelle sammensetninger der det skapes uventede meninger og unike opplevelser?

Prosjektet vil prøve ut metoder for innsamling av data fra «vanskeligstilte» grupper der empatiske og etiske hensyn stiller store krav både til undersøkelsene og til praktiske anvendelser av piktogrammene. 

Visualisering av en vanskelig hverdag
Alle kan ha en «vanskelig hverdag». Det kan gjelde i kortere eller lengre perioder og det kan gjelde deg som enkeltperson eller som del av en gruppe som står overfor utfordringer i samfunnet. I dette prosjektet vil vi samarbeide med noen av dem som har en vanskelig hverdag. Ved å be «vanskeligstilte» vise oss (visualisere) og fortelle oss om livet sitt, vil vi samle inn historier om en vanskelig hverdag og transformere disse til en serie piktogrammer.

Målet er å gjøre utfordringene i vanskelige hverdager synlige gjennom bruk av symboler og piktogrammer. Prosjektet vil vise at piktogrammer, som i utgangspunktet er enkle og stiliserte, også kan fortelle mer kompliserte historier. Ved å presentere og publisere piktogrammene som utvikles, på flater vi møter i en vanlig hverdag, er hensikten å bidra til å skape empati for de som har det vanskelig.

De «vanskeligstilte» brukes her som en fellesbetegnelse for enkeltpersoner eller grupper av personer som i kortere eller lengre perioder står overfor spesielle og utfordrende problemer. Det kan være mange ulike typer utfordringer - knyttet til arbeidsledighet, fattigdom, at man er offer for kriminalitet, innsatt eller tidligere innsatt, prostituert, innvandrer, rusmisbruker, har livsstilsykdommer, er gammel, avvikende seksuell legning, fysisk- eller sensorisk funksjonshemming eller psykiske utfordringer.

I teorien kan en piktogrammatisk historiefortelling være et middel for underholdning og oppdragelse, og for å innprente moralske verdier. Det ønskede resultatet av prosjektet er å bruke piktogrammer som et visuelt verktøy for å skape et åpent språk, som kan være tvetydig og upartisk, men som provoserer tolkninger. Alternative tolkninger som vekker interesse kan fungere som en katalysator for å oppmuntre betrakteren til aktiv deltakelse gjennom å danne grunnlag for egne filosofiske refleksjoner rundt menneskets verdi.

Menneskesentrert design
Bruk av piktogrammer har blitt mer og mer vanlig, men opprinnelsen er for mange ukjent. I denne sammenheng blir opphavet definert som Neuraths isotype. Isotypen ble utviklet som et språk uten ord, og isotypes visuelle representasjoner av fakta og statistikk hadde til hensikt å gjøre informasjon tilgjengelig for alle og å demokratisere kommunikasjon. Otto Neurath (1925), som utviklet isotypen (anakronym for International System of Typographic Bilde Education), sa i sin tid: «Ord deler, bilder forener». Som Neurath, tror vi at piktogrammer kan produsere meldinger som blir forstått mer effektivt enn meldinger kommunisert via ord. Et spørsmål som utforskes i Pictogram-me, er om isotypes idealisme kan revitaliseres: Piktogrammer tilhører oss alle, og basert på isotypes filosofi om at hvert bilde forteller en historie, ønsker vi å bruke piktogrammer til å fortelle historier som kan vekke sterke følelser, og som setter varige spor.

Olympukes font
Jonathan Barnbrook og Marcus McCallion designet i 2004 en såkalt dingbat-font som heter «Olympukes» med 52 satiriske piktogrammer. Skriften ble utviklet som en motgift til hyperkommersialiseringen av sommer-OL 2004, og fonten trekker frem mørkere og mer lurvete sider ved spillene, som doping og bestikkelser. Skriften kan lastes ned gratis.

«Olympukes was born out of the frustration I felt about the pictograms that have been designed for the past few Olympics. They simply do not reflect the true nature of the event. Enter Olympukes, real pictograms which wittily take the ultimate designer's commission and accurately reflect the complexity, contradictions and skulduggery in the modern Olympics» (Jonathan Barnbrook, 2004).

Migrantas, et visuelt språk for migrasjon
Et annet referanseprosjekt er Migrantas. Ved å ta utgangspunkt i offentlige byrom, søker Migrantas å synliggjøre tanker og følelser hos de som har forlatt sitt hjemland, for å etablere seg i et nytt. Migrantas enkle, universelt forståelige bilder røre ved folks følelser, og skaper gjenkjennelse eller bidrar til ny innsikt eller modifisering av egne perspektiver. Alle migrantenes prosjekter er basert på materiale utviklet gjennom workshops.

TrueArt
Vi er også inspirert av prosjektet TrueArt, der kunstneren «True» erstattet faresignalene på New Yorks subway med sine egne trykte piktogrammiske versjoner. «True» mente at ingen egentlig la merke til de opprinnelige meldingene. Han håpet at de som satt på T-banen tilfeldig kom til å stirre på hans nye versjoner, og plutselig innse at de representerte noe annet enn hva de vanligvis gjorde. Målet var å overraske og å glede.

I tillegg til forskning på piktogramutvikling og metoder for datainnsamling, er prosjektet et bidrag til internasjonale akademiske diskusjoner om den sosiale rollen til design og designeres samfunnsrolle. Prosjektet vil eksperimentere med hvordan design kan bidra til å endre holdninger. Prosjektet Pictogram-me er ledet av KHiB, og inngår i avdelingens strategi og utviklingsfokus knyttet til «design for den sosiale verden» og «desing av endringsprosesser». Gjennom prosjektet håper vi å utvikle ny innsikt innen brukermedvirkning basert på empati, respekt og toleranse.

Prosjektutvikling
Prosjektet er inspirert av metoder hentet fra deltakende aksjonsforskning og inkluderende designprosesser. Det gjennomføres kurs og workshops som involverer studenter ved ulike utdanningsinstitusjoner for design, samt ulike brukergrupper. Her utvikles og testes verktøy for visuell dialog, og innsamlet materiale danner grunnlag for idéutvikling og piktogramskisser. Visninger og diskusjoner står sentralt.

Det er så langt utviklet og gjennomført fem forskningsbaserte kurs i regi av Kunst- og Designhøgskolen i Bergen. Målet med kursene har vært både å utforske metoder for brukerinvolvering og innsamling av livshistoriefortellinger, samt å eksperimentere med piktogramutvikling. Kursene har involvert både samtaler med filosof og bidrag for sosialantropolog, med flere. Hver pilot evalueres med tanke på forbedringsmuligheter. Etterhvert som prosjektet utvikler seg, arrangeres det flere workshoper, seminar og materiale publiseres. I kursene utvikler studentene piktogrammer og ordbilder basert på egne møter med «vanskeligstilte», som siden samles i en visuell verktøykasse. Piktogrammer og ordbilder koordineres og/eller videreutvikles for å sikre konsistens.

Prosjektet er også inspirert av IDEOs menneskesentrerte designtilnærming, som mellom annet er synliggjort i IDEOs Human Centred Design Toolkit. Et mål er å identifisere og lansere metoder for brukermedvirkning som kan bidra til å åpne opp dialogen med utsatte grupper, med vekt på å gjøre terskelen for deltakelse så lavt som mulig.  Vi søker å etablere godt samarbeid med organisasjoner som representerer de «vanskeligstilte». Målgruppene er sårbare, og det er viktig at prosjektet samsvarer med etiske standarder for forskning, deltakerne må ha forstått informasjonen vi gir om prosjektet, og vi må være trygge på at de deltar frivillig. Deltakerne kan opprettholde sin anonymitet i presentasjonen av prosjektet.

Valg av medier og visningsflater er en viktig del av forskningen, og ambisjonen er å endre - eller i det minste utfordre - verdier og overbevisninger. Gjennom interaktive verktøy, og publisering på dagligdagse, men uventede medieflater, ønsker vi å nå ut til et så stort publikum som mulig, og skape en arena for refleksjon. Hvilke overflater vi bruker vil avhenge av hvilken gruppe «vanskeligstilte» vi representerer, hvor mulighetene er for publiseringsstøtte og hvor vi kan samhandle i størst mulig grad med publikum. Det er ønskeleg å velge medier og overflater som gagner de «vanskeligstilte» selv, muligens kommersielle produkter som t-skjorter eller buttons. I denne sammenheng er vi inspirert av Migrantas-prosjektet, hvor målet var å gjøre piktogrammer synlig i det offentlige rom.

Pilot 1
I 2010, før prosjektet var formelt etablert, ble det gjennomført et pilotprosjekt, der bachelorstudenter i visuell kommunikasjon ble involvert i utviklingen av piktogrammer for rusmisbrukere. De involverte opplevde både praktiske og etiske utfordringer ved å samarbeide med narkomane med varierende dagsform: Bare det å inngå avtaler, for så å møte på avtalt sted til rett tid, var krevende. Prosjektet endte med en serie piktogrammer som ble publisert i gatemagasinet Megafon. I tillegg satt de involverte igjen med en rekke erfaringer som ble brukt i videreutviklingen av workshops/kurs og prosjektet som helhet.

Pilot 2
I november-desember 2011 ble det utviklet og testet ut et nytt kurstilbud ved fagområde visuell kommunikasjon, relatert til Pictogram-me: designeren som fasilitator. Kurset var rettet mot tredjeårs bachelorstudenter. Studentene ble utfordret i utviklingen av metoder for brukerinvolvering, med spesiell vekt på å ta i bruk visuell kommunikasjon. Fasiliteringskurset ledet opp mot et lengre, tverrfaglig piktogramkurs, Pictogrammatic. Kurset baserte seg på samarbeid med Frelses-armeen og Bakkegaten Bo- og Omsorgssfellesskap i Bergen, og resulterte i ideer og skisser knyttet til metoder for brukerinvolvering, samt flere serier med piktogrammer. En overraskende erfaring var at nettopp innsikt i situasjonen til en sårbar gruppe, og empati med dem, gjorde det vanskelig for studentene å jobbe videre med det visuelle materialet. Dette er funn som er motsatt av rådende teorier innen design: Dess større grad av brukerinvolvering og innsikt i, og empati med, brukeren, dess bedre resultater. Dette er spørsmål som blir drøftet videre, og som også videreføres i andre forskningsprosjekter ved KHiB.

I kurset i 2011 samarbeidet vi med det som ble omtalt som en svært krevende målgruppe: Hjemløse rusmisbrukere som bodde midlertidig på Frelsesarmeens hospits i Bakkegaten i Bergen.

Reiser etiske spørsmål
Samarbeidet la også grunnlag for etiske refleksjoner: For eksempel byr det å fotodokumentere workshops på utfordringer, siden samtykke kan gis i ruspåvirket tilstand. I tillegg kan det å bli plassert i en gruppe betegnet som «vanskeligstilt» i seg selv være stigmatiserende, og til sist kan bruk av termionologi bidra til å distansere prosjektet fra menneskene det omhandler. Det kan også oppstå et vakuum når studentene avslutter prosjektperioden, og samarbeidspartnerne ikke lenger er i fokus. Dette er spørsmål som ble drøftet både under selve kursene og under presentasjon på Stipendiatsamling i Bergen høsten 2012.

IMAG0096.jpg

IMAG0105.jpg

3. års bachelorstudenter i visuell kommunikasjon, KHiB, deltar i workshop om kropsspråk (øverst) og samtaler med antropolog. Utgangpunktet er temaet «hjemløs». I kurset samarbeidet vi med Bakkegaten Bo- og Omsorgssfellesskap i Bergen.

Pilot 3
I 2012 ble det etablert samarbeid med aldershjemmet Margit Tanners Minne. Fasiliteringskurset ble videreutviklet med erfaringer fra året før, og kursinnholdet i det påfølgende kurset «Symbol og piktogram» justert. Mellom annet la vi opp til en gradvis involvering av brukerene, noe som viste seg å være vellykket, og kurset resulterte i langt flere piktogrammer og mer ekspressive uttrykk enn tidligere. Vi involverte også fagkompetanse fra KHiBs avdeling kunst. Det var også mulig å registrere endringer i syn på eldre, fra de første, fordomsfulle piktogramskissene med vekt på eldre som offer, hjelpeløse og fanget i egen kropp, til senere versjoner der livsglede, humor og ressursrikdom også ble vektlagt og visualisert. Parallelt med kursene har det pågått idéutviklings- og skisseprosesser. Vi erfarer også at det er potensiale for å være med grensesprengende når det gjelder
muligheter for bruk av visualisering som verktøy for å skape dialog. Dette tar vi med oss videre inn i egen eksperimentering.

IMG_1376.jpg

IMG_1557.jpg

3. årsbachelorstudenter i visuell kommunikasjon, KHiB  (øverst), erfarer hvordan kropssholdning og perspektiv endrer kommunikasjonen med menneskene rundt. Basert på samtaler med, og observasjon av, tiggere, utvikles piktogramskisser. 

Forskningsfokus
I Pictogram-me utforsker vi hvordan det visuelle språket kan spille en avgjørende rolle for å skape dialog, og hvordan vi ved hjelp av visuelle virkemidler kan samle inn personlige livshistorier. Vårt ønske er skape en visuell dialog og å gi en stemme også til de som ikke kan formulere seg muntlig eller skriftlig på et bestemt målføre.

Et delspørsmål i prosjektet er hvordan vi gjennom visuell kommunikasjon kan samle inn personlige historier om vanskelige liv. Det er naturlig å relatere et slikt prosjekt til inkluderende design, som er nettopp en tilnærming til design der en legger vekt på å involvere mennesker, eller brukerene, gjennom hele utviklings-prosessen, fra utforsknings- til implementeringsfasen. Deler av prosjekttiden har gått med til å få oversikt over det som er et vidt og tverrfaglig område. Det finnes også stor tilgang på materiale som handler om å samle inn fortellinger med fokus på enkeltindivid. Innen sosiologi er det utviklet egne metoder for «livshistorieintervjuer», men potensialet i det visuelle språket blir i liten grad viet oppmerksomhet, noe vi ønsker å utfordre i Pictogram-me. Norsk Designråd har etablert nettressursen inclusivedesign.no. Det globale designbyrået IDEO bruker uttrykket menneskesentret design. De har utviklet veilederen Human-centered Design Toolkit og en nettbasert ressurs som tar for seg hvordan man kan involvere mennesker fra en starter innsamling av data, gjennom utviklingsfasen og til implementering.

I tillegg til utforskingen av metoder for brukerinvolvering og innsamling av livshistorier, og eksperimentering med piktogrammer, har den kritiske refleksjonen handlet om etikk, samt om hvordan brukerinvolvering kan hemme, fremfor å fremme, gode kreative prosesser. Det søkes å utvikle metoder og prosesser som både ivaretar behovet for medvirkning og konsentrasjon rundt den kreative prosessen.


IMG_1663.jpg
Fra workshop på aldershjemmet Margit Tanners Minne. Beboerene delte sine livshistorier, men var like interesserte i å intervjue de besøkende studentene. 

Tverrfaglig tilnærming
Pictogram-me søker å involvere ressurspersoner fra ulike fagmiljøer. Så langt har følgende vert involvert ved ulike bidrag: Piktogramhistorie og -utvikling ved Ashley Booth, professor KHiB og Teal Triggs, professor London College of Communication), fasilitering og brukerinvolvering ved fLinda Lien, ørstemanuensis KHiB, førsteamanuensis Charles Michalsen (KHiB), semiologi ved professor Søren Kjørup (KHiB), antropologi ved førsteamanuensis og sosialantropolog Mary-Bente Bringslid (UiB), filosofi ved tidligere internasjonal utvekslingskoordinator ved KHiB, Vegard Rivenes, kroppsspråk ved danser Hege Østby (eks. Carte Blanche), abstrahert figurasjon ved høgskolelektor i grafikk, Herbert Wiegand, (KHiB) og tidligere masterstudent i visuell kommunikasjon, Ingar Midtbø (KHiB). 

Det har vært gjennomført workshops i samarbeid med gatemagasinet Megafon, Frelsesarmeen / Bakkegaten Bo- og Omsorgsfellesskap og aldershjemmet Margit Tanners Minne.

Seminar, workshops, debatt og utstillinger
Piktogram-me har vært presentert og drøftet på stipendiatsamling  Bergen (oktober 2012), på samling i regi av designavdelingen ved KHiB (desember 2012), og vært representert på en work-in-progress-utstilling i regi av fagområde visuell kommunikasjon på Rom8 i Bergen (januar/februar 2013). Forskningsbasert undervisning med vekt på eksperimentering har vært vektlagt fremfor presentasjoner.

Et mer robust fagmiljø
Etablering av et mer robust miljø for kunstnerisk utviklingsarbeid ved designavdelingen vil styrke arbeidet med Pictogram-me. Designavdelingen ved KHiB er midt i en omorganiseringsprosess, der målet er å legge til rette for et sterkere og mer produktivt miljø for kunstnerisk utviklingsarbeid. Dette vil ha positive innvirkninger på Pictogram-me. Prosjektdeltaker Linda Lien har i 2012 etablert samarbeid med førsteamanuensis Bente Irminger om utforsking av designmetoder og -prosesser, der design for samfunnsinnovasjon står sentralt. Å involvere Irminger vil styrke arbeidet med Pictogram-me. Pictogram-me har utgangspunkt i design for sosial innovasjon, og det er naturlig at de to prosjektene fremover knyttes tett sammen. Det ønskes i større grad å tenke
praraplyprosjekter som inkluderer flere pågående KU-prosjekter ved designavdelingen, der Pictogram-me er det naturlige midtpunktet. Også høgskolelektor Per Aarvik er i startfasen av et forskingsprosjekt som har berøringspunkter med Pictogram-me, «Maybe not Interaction Design - but certainly Design for digital
interaction».

Lien og Irminger har hatt samtaler med Heidi Dolven, Norsk Form, og Ted Matthews, stipendiat AHO, med utgangspunkt i den eksisterende DesignLab for samfunnsinnovasjon. Designlab for Samfunnsinnovasjon skal gjennom praktiske prosjekter, undervisning, forskning og formidling sikre designerens plass som en sentral aktør innen samfunnsinnovasjon og bidra til at spisskompetanse utvikles. Ted Matthews er også stipendiat ved AHO, og har mange års erfaring med co-design og prosesseutvikling.

Det har også vært gjennomført møter med direktør og Christian Bason, PhD kandidat, og Anette prosjektleder Væring i MindLab i København. Bason er medforfatter av rapporten «Design for Growth &Prosperity» utgitt av European Design Leadership Board. På samme vis som Pictogram-me har MindLab fokus på samfunnsinnovasjon.

Det er også etablert dialog med Dr. Christopher Boyko, Lancaster University in England, som er opptatt av design av adferd, et tema som også tas opp i Pictogram-me. Det ble i april 2013 gjennomført en eksperimentell workshop, seminar og paneldebatt med utgangspunkt i den rusbelastede Nygårdsparken, der tema var design for en bedre samfunnsutvikling.  Det diskuteres å ta utgangspunkt i Nygårdsparken som et overordnet tema ved designavdelingen høsten 2013 ved KHiB, noe som vil ha stor betydning for Pictogram-me. Dette vil medføre langt flere kurs, foredrag, debatter og prosjekter som kan relateres til hovedproblemstillingen i Pictogram-me, nemlig å skape refleksjon rundt hva det vil si å være menneske i en vanskelig livssituasjon.

Aktiviteter
• Utviklet og gjennomført til sammen fem forskningsbaserte kurs / workshops for 3. års bachelorstudenter, visuell kommunikasjon, Kunst- og Designhøgskolen i Bergen.
• Som del av dette etablert samarbeid og gjennomført eksperimentelle workshops for  samle inn brukerhistorier ved gatemagasinet Megafon, Frelses-armeeen / Bakkegaten Bo- og Arbeidsfellesskap og aldershjemmet Margit Tanners Minnes.
• Etablert samarbeid med antropolog, filosof m.fl.
• Under utvikling kronikk om brukermedvirkning, aksjonsforskning og livshistorieintervju.
• Gjennomført kartlegging av samarbeidspartnere innen deltakende aksjons-forskning og livshistorieintervjuing.
• Skisseprosess, idéutvikling.
• Gjennomført møte om etikk med Søren Kjørup / Sol Sneltvedt ved Kunst- og Designhøgskolen i Bergen.
• Presentasjoner på stipendiatsamling i Bergen høsten 2012.
• Presentasjon på fagsamling for Avd. Design ved KHiB i desember 2012.
• Work-in-progress-utstilling på ROM8 i Bergen i januar/februar 2013, i samarbeid med tilsatte ved
Avd. Design, fagområde visuell kommunikasjon, KHiB.
• Etablert delprosjekt ved Avd. design som involverer førsteamanuensis Bente Irminger og Linda Lien, design for samfunnsinnvasjon med vekt på brukermedvirkning, metoder og prosesser. Her er det gjennomført møter med Heidi Dolven ved Norsk Form, stipendiat Ted Matthews ved DesignLab for Social Inovation, Arkitektur- og Designhøgskolen (AHO) i Oslo, møter med Christian Bason og Anette Væring ved MindLab i København og etablert dialog med Dr. Christopher Boyko, Lancaster University in England, som mellom annet er opptatt av design av adferd. Dette vil også være viktige ressurser for Pictogram-me.
• Det er gjennomført forskningsbasert workshop med utgangspunkt i den rus-belastede Nygårdsparken i Bergen, april 2013, i tillegg til seminar og panel-debatt. Materialet som ble utviklet vil bli brukt i Pictogram-me, og erfaringer vil inngå i den kritiske refleksjonen.

 


Publisert: 19.10.2011 av Astri Kamsvåg Oppdatert: 09.07.2015 av Gard Andreas Frantzsen