#

Fargen mellom kunst og arkitektur

Prosjektet handler om fargen mellom kunst og arkitektur. Fargen er en brobygger mellom fagområdene og i dette arbeidet fremmes en leting etter dens vesen i ulike kontekster. Mette L'orange velger seg som "samtalepartnere" kunstnere og arkitekter fra fortid og samtid som har utviklet personlige paletter eller metoder for fargebruk, eventuelt systematisert fargene på interessante måter. Dette er mennesker som har reflektert dypt og alvorlig over spørsmål om farge, som kan komme andre til gode. - Motstanden og inspirasjonen i disse dialogene gir inspirasjon i eget arbeid, sier L'orange.

bilde fra utstilling i rom 8

I prosjektet inngår den russiske konstruktivisten/kunstneren Mikhail Matiushin, den sveitsiske arkitekten og kunstneren le Corbusier og den danske billedkunstnere Per Kirkeby. I tillegg studeres arbeider av den finske billedkunstneren Silja Rantanen, som også har arkitektutdanning, den tyske billedkunstneren Katharina Grosse, den franske designeren Alain Bony og hans samarbeid med arkitekt Jean Nouvel, samt den amerikanske arkitekten Steven Holl.

Prosjektet har altså hovedfokus på fargebruk i kunst og arkitektur, og studerer overføringsverdi av fargebruk fra ett fagområde til et annet. Med dette menes ikke nødvendigvis direkte farge-mot farge overføring, men snarere utviklingen av en type fargefølsomhet og forståelse for fargens ulike dimensjoner og evnen til å transformere forståelse fra en kontekst til en annen. For eksempel fra flate til rom/fasade osv. Jeg er nyskjerrig på dynamikken i dette og det gjensidige utbytte for fagområdene. I første omgang utprøves dette i mine egne arbeider, kunst + arkitektur, deretter vil jeg benytte erfaringsmaterialet i undervisning. Målet her er å bygge motivasjon for et mer personlig forhold til fargebruk, samt eventuelt utvikle egne paletter og fleksible systemer som en motvekt mot en økende påvirkning fra trendskapere, malingsprodusenter og internasjonale referansesystemer.

Planen er å trenge inn i disse ulike verdener, utprøve spesielle paletter og systemer i mine egne arbeider, for så å bringe kunnskapen videre i undervisning og formidling.

Utdyping av "samtalepartnere"
Mikhail Matiushin (1866-1934)utviklet et fargesystem basert på etterbildevirkningen av farger, omtrent samtidig med Bauhaus og de russiske konstruktivistene i Russland, som del av sitt virke både som maler og pedagog . Hans lærebok ble utgitt i Sovjetunionen i 1932. Han underviste blant annet ved  GINKhUK  i Leningrad, hvor Malevich og Tatlin også jobbet. Håndboken for fargebruk har vært anvendt på maleri så vel som arkitekturer og brukes fortsatt i designsammenheng i St. Petersburg. Imidlertid er materialet aldri publisert utenfor Sovjetunionen, bortsett fra gjennom et doktorgradsarbeid av Margaretha Tilberg, svensk kunsthistoriker, som jeg har fått se deler av. Jeg finner dette materialet svært interessant i undervisningssammenheng så vel som i eget arbeid.

Grosse (1961-) og Kirkeby (1938-)har en tilnærming til arkitektur og rom som kan virke provoserende på arkitekter. I motsetning til for eksempel Le Corbusier som understreket blant annet arkitektonisk grammatikk og "orden , "kjører" de fargen som et selvstendig prosjekt - i rom eller som veggmaleri. Mao - som en egen komposisjon, et eget lag. Fargepaletten er heller ikke særlig endret fra maleri til romlige sammenhenger, ei heller motivkrets. Dette finner jeg interessant å undersøke og diskutere, også med studentene.

Silja Rantanen (1955-) arbeider på en annen måte mellom det 2- og 3 dimensjonale- med transformasjoner av paletter og motiv fra arkitektur til "hvite-box" installasjoner og maleri. Paletten ser ut til å være uforandret, men jeg ønsker å studere dette videre.

Alain Bony (1956-) arbeider nært opp til den franske arkitektenJean Nouvel (1945-). De bringer sammen fram interessante løsninger for farge i arkitekturen, modige og originale paletter og uttrykk. Mye bruk av lys, svært kontemporært.

Steven Holl (1947-) bruker farget lys som sitt medium og er opptatt av fargens autensitet og omflakkende virksomhet i fargede lysrefleksjoner. Dette er interessant i dagens situasjon der det usikre og udefinerte dyrkes, snarere en den store fortellingen.

Le Corbusier (1887-1965) designet "Colour  Keyboard" for Salubra tapetfabrikk, først med 43 farger i 1931. Senere, i 1959, ble 20 nye kraftfulle farger lagt til i paletten. "Klaviaturet" var ordnet og systematisert som 13 romlige stemningspaletter. Ved hjelp av en matrise kunne brukeren isolere 2-5 farger i hver av disse kromatiske atmosfærene. Klaviaturet var også betrakte som et testamente over purismens farger, som ble utviklet primært for maleriet, men ble transformert til bruk i arkitekturen. Jeg ser en skjult orden i disse fargene- de kan etter min mening kombineres på nye måter--det blir en lek på tvers faggrenser, med fargerelasjoner.

Utstilling i Rom8 2013 tematiserte spesielt le Corbusier: last ned pdf