#

Design og eldreomsorg - hvordan bidra til velvære for eldre med demens?

Stipendiatprosjektet har som mål å utvikle innovative løsninger som bidrar til velvære i sykehjem. Med utgangspunkt i interiørarkitektur og informasjonsteknologi vil det skapes løsninger i samarbeid med omsorgssektoren.

Utviklingen innen konvergerende teknologier (mobile enheter, nettverk, physical computing, sosiale medier) og design (miljøpsykologi, design thinking, service design, co-design) danner spennende muligheter for nytenkning.

Bakgrunn
I Norge alene tilbyr omsorgssektoren 40.000 senger for skrøpelige eldre, hvorav 80 % regnes å ha en eller annen form for demens. Det forventes en dobling i løpet av de neste 20 årene. Demens er en nevrologisk sykdom, som også er dødelig, med gjennomsnittlig levetid på 12 år. Demens forårsaker alvorlig tap av funksjonsevne og medfører mange utfordringer for den som rammes - og de pårørende. Ferdigheter de fleste av oss tar for gitt blir vanskelig: å orientere seg, lage mat selv, personlig hygiene. En med demens husker ikke det som nettopp har skjedd noe som i seg selv er svært invalidiserende. En konsekvens er for eksempel at man mister evnen til å planlegge; dette gjør folk passive - de mister initiativet og bli avhengig av andre. /media/1104813/illustrasjon_610x285.jpgDet å følge en samtale blir stadig vanskeligere - man husker ikke hva som nettopp ble sagt. Gradvis vil man ikke lenger regnes som en likeverdig, noe som bidrar til tap av sosial status og igjen til depresjon. Engstelig og gjentagende spørsmål er karakteristisk for uten korttidshukommelsen blir verden fort uforutsigbar og utrygg - hvor er jeg, hva vil skje?

Etter hvert som hjernen svekkes blir det vanskeligere å forstå språk, å lese eller å snakke. Gradvis vil behovet for omsorg øke.

Kontinuerlig tilsyn og tilstedeværelse blir nødvendig for å ivareta sikkerhet og å dempe uro. Det er ikke uvanlig at  de nærmeste blir utbrent. Etterhvert vil flytting til et trygt miljø i et sykehjem være det beste alternativet.

Norsk eldreomsorg er i stor grad statlig finansiert. Fra 2020 vil antall personer med heldøgns omsorgsbehov vil øke kraftig. Behovet for arbeidskraft vil stige, likeledes kostnadene knyttet til utbygging, drift og personale. Eldreomsorg vil være en samfunnsmessig utfordring i lang tid fremover.

Men kanskje enda viktigere, hvordan er livskvaliteten for de som bor i sykehjemmene? Ut fra egne besøk i mange institusjoner, samt historier fra familier og i media, så kunne man ønske seg mer. Livet på sykehjem synes å mangle innhold og noe å drive - folk er i stor grad passive - de sitter det meste av dagen. De venter - på neste måltid - eller på at noen skal komme bort og være sammen med dem. Den understimulerte tilværelsen synes å
skape et akselerert kroppslig og mentalt forfall.

Noen faller inn i en apatisk og språkløs tilstand, mens mange mister evnen til å gå og ender opp i rullestol. Tapet av livskvalitet er stort.

Den nåværende tenkemåte og pleiefilosofi synes å ha sin rot i institusjonell sykehustenkning - den fokuserer mer på sykdom, pleie og praktiske oppgaver heller enn menneskelig kontakt og å aktivisere beboerne i en tilrettelagt og meningsfull hverdag. Utformingen av de fysiske omgivelsene er også tydelig påvirket av institusjonskulturen - sykehjem ser ofte mer ut som sykehus enn virkelige hjem der mennesker kan bo. De har i liten grad blitt designet for stimulering eller deltakelse i hverdagsaktivitetene. De er sterile og mangler mange kvaliteter som ethvert hjem tar for gitt: variasjon, interesser, frihet, individualitet og estetikk.

Graden av FoU i omsorgssektoren er lav og innovasjon er mulig på mange nivåer: tjenester, organisering, planløsninger, interiør, møbler, produkter og hjelpemidler. Vi har fortsatt noe år på oss til å finne ut av hvilke kombinasjoner av pleiemodeller og tilrettelagte fysiske omgivelser som faktisk skaper trivsel og velvære for eldre med demens.

Vi må våge utprøvning og vi må la oss inspirere av lovende praksis på feltet - ikke minst fra utlandet.

Stipendiatprosjektet vil ha følgende satsingsområder
• Metode. Benytte deltakende design og brukerorientert design for å finne gode løsninger i samarbeid med ulike brukergrupper.

• Utforming av det fysiske miljøet. Hvordan skape et mer hjemlig, sosialt, aktivt og stimulerende miljø som også øker graden av selvhjelp.

• «Digitally enhanced environments». Hvordan kan man kombinere teknologi med de fysiske omgivelsene for til velvære: kognitiv støtte, sikkerhet, verdighet og å fremme individualitet og autonomi.

• Utforske bruk av digitale løsninger for bedre organisering og mer effektiv drift: reduksjon papirarbeid, lette familien kommunikasjon, fremme organisering og involvering av frivillige.

• Forskningsopphold i utlandet. For bedre innsikt i internasjonal forskning om demensvennlig design.

• Formidling. Bidra i debatten omkring utformingen av fremtidens eldreomsorg. Samarbeid med Verdighetssenteret og andre.

• Programvare (prototype) for interiørfagene. Visualisering av konseptuelle løsninger knyttet til indre fysisk miljø gjennom bruk av spillteknologi og simulering.