Calculated Risk

Annette og Caroline Kierulf viser kunstnerisk utviklingsarbeid i Bergen kunsthall

Annette og Caroline Kierulf viser tresnitt i Bergen kunsthall sammen med Matthew Brannon, Andrea Büttner og Thomas Kilpper. Utstillingen åpner 9. mars kl. 20 og står til 8. april. 2012.

Annette Kierulf er professor, og Caroline Kierulf er høgskolelektor ved Kunst- og designhøgskolen i Bergen.

Annette og Caroline Kierulf arbeider med sine prosjekter ut fra en felles tematisk ramme. De lager individuelle arbeider seg i mellom, men assisterer hverandre i produksjonen, og utfyller hverandre konseptuelt og innholdsmessig i arbeidet med hvert enkelt prosjekt. De har i en årrekke arbeidet med tresnittet, og anser tresnittet som en form for kulturkritikk der samtidens produksjonsetikk kan settes i relieff av et tidlig håndverksbasert massemedium.

Bergen Kunsthall har de senere årene produsert en rekke gruppeutstillinger som skiller seg fra tradisjonelle temautstillinger gjennom å etterstrebe en friere presentasjon av enkeltkunstnere som kan sies å ha et innbyrdes slektskap, og hvor utstillingen inviterer til både parallelle og motstridende lesninger i de romlige møtene som oppstår mellom arbeidene. I denne utstillingen presenteres fem kunstnere som alle har plassert grafiske trykketeknikker i sentrum for en ellers sammensatt og svært variert kunstproduksjon.

Utstillingen kretser omkring det man kunne kalle "kommunikasjonens materialitet", og samtidig det flytende og ustabile ved de kommuniserte tegnenes mening. De fem kunstnerne gjør alle bruk av grafiske og trykte medier hvor tekst, illustrasjon og bilde kombineres. Bruken av disse mediene befinner seg likevel i et uavklart forhold, hvor teksten, språket, illustrasjonene og selve det materielle mediet som alle disse tegnsystemene formidles gjennom, settes opp mot hverandre i ofte motstridende og gåtefulle sammenstillinger.

Tresnitt, letterpress og andre trykketeknikker utgjør et sentralt omdreiningspunkt i utstillingen. Slike reproduksjonsteknologier peker tilbake på de aller første massemediene, hvor mangfoldiggjøring for første gang gjorde det mulig å trykke mange kopier av samme tekst eller illustrasjon, og slik på en enkel måte distribuere et budskap i større opplag. Utstillingen fokuserer bevisst på medier som står i en slags historisk mellomposisjon på kunstfeltet. Selv om trensittet har en rik kunsthistorisk tradisjon, er både tresnittet og trykkpressen nærmest for anakronismer å regne på samtidskunstscenen. Men disse teknikkenes komplekse rolle som historiske massemedier tillater et annet perspektiv enn den posisjonen det grafiske bladet har fått i kunsthistorien, ofte som sekundært til maleriet. Det historisk tilbakelagte ved selve medieteknologien tillater dessuten en særegen form for kritisk distanse, både til kunst, massemedia og populærkultur.

I medievitenskapen slik den utviklet seg fra 1960-tallet ble det viet stadig mer oppmerksomhet til medienes materialitet. All mediert kommunikasjon er teknologisk fundert. Som leser eller fortolker mottar man ikke bare det som rent kommunikativt utsies gjennom tekst, lyd eller bilde. Også måten budskapet er formidlet på i et materielt og teknologisk medium, påvirker både innholdet og lesningen. Kunstnerne i denne utstillingen spiller aktivt på konnotasjoner som ligger nedfelt i både stil, ikonografi og referanser i selve medieteknologienes materielle egenskaper. Utstillingen legger likevel ikke opp til en mediediskusjon, men bruker snarere disse teknikkene som diskursive verktøy hvor krysninger og møtepunkter trer frem innenfor en metodikk som kunstnerne imellom viser seg å omfatte et stort spenn, fra det politisk slagkraftige til det tvilende, humoristiske eller underfundige.

Matthew Brannon arbeider med en rekke medier, men har blitt særlig kjent for sine serier med grafiske trykk hvor han benytter en gammel letterpress teknikk. I hans kombinasjoner av narrativ tekst, kjølig og nøytral grafisk design, og utsøkt forførende estetikk ligger det ofte en tvetydig, forstyrret og ubehagelig dimensjon under overflaten.

Andrea Büttner har gjort seg bemerket med sin bruk av tresnitt i store formater. Til forskjell fra mange av hennes andre arbeider hvor fraværet av arbeid utforskes gjennom å ta i bruk andres produksjon i egne verk, er tresnittene resultater av nitid håndverksmessig kunnen, utført av kunstneren selv. Arbeidene er fulle av referanser både til mediets egen historie og til kunstnerens mer personlige anvendelse av det.

Thomas Kilpper har de senere årene stått bak en rekke stedsspesifikke prosjekter hvor han benytter tregulv eller andre eksisterende underlag til storskala utskjæringer, som igjen kan benyttes til å trykke tresnitt eller linosnitt i store formater. Kilppers installasjoner har ofte et eksplisitt politisk innhold, der portretter og tekst fungerer som polyfone kommentarer til en spesifikk politisk bakgrunn.

 

Publisert: 24.02.2012 av Astri Kamsvåg Oppdatert: 19.03.2015 av admin